Vonde minner
Da Pinochet endelig ble avsatt i 1990 startet overgangen til demokrati og fremtiden så lys ut. De siste dagers hendelser viser imidlertid hvor skjørt demokratiet i Chile er. Vi ser i dag hvor lett det er for president Sebastian Piñera å slå om til diktaturmodus på dagen, og at han kan gjøre det med grunnloven, forfattet i 1980 under diktaturet, i hånd.
Det som i internasjonal presse blir omtalt som et opprør mot økte metropriser, stikker dypere enn som så. Folket har tatt til gatene for å protestere mot en politikk som helt fra diktaturtiden har gjort Chile til et nyliberalt fristed hvor internasjonal kapital eier omtrent alt. Så og si alt, til og med vannet, er privatisert og vanlige folk opplever at deres liv blir stadig mer prekariserte. Levekostnadene øker stadig, mens inntektene står på stedet hvil.
«Estamos en guerra contra un enemigo poderoso» - «vi er i krig mot en mektig fiende» erklærte president Sebastian Piñera tidligere denne uken, slik Pinochet også gjorde etter statskuppet i 1973. De nasjonale mediene, som eies av Chiles rikeste familie, er med på å legitimere krigføringen og kriminalisere demonstrantene. Dette gjør de blant annet ved å sensurere myndighetenes voldsbruk, samt ved å vise skremselspropaganda av forfalsket hærverk mot matbutikker o.l., angivelig foretatt av demonstanter. Men demonstrantene viker ikke: Deres svar på den voldsomme represjonen har vært enda større demonstrasjoner, enda mer folk i gatene og slagord som «No estamos en guerra» - «Vi er ikke i krig». De har også formulert krav om en ny grunnlovsdannende forsamling, nasjonalisering av naturressurser som hav og kobber, styrking av offentlig sektor (særlig innen helse og utdanning), pensjonsreform og sist men ikke minst; at president Piñera går av.
Bekymringsmelding
Latin-Amerikagruppene i Norge er svært bekymret for menneskerettighetssituasjonen og rettssikkerheten til demonstrantene i Chile. Straffefriheten under Pinochets diktatur kan ikke gjenta seg.
Norsk regjering har lange diplomatiske forbindelser til Chile, i oppbyggingen av et demokrati etter Pinochet-regimet. I dag har Norge store økonomiske interesser i landet, særlig innenfor fiskeri, shipping og vannkraft. Vi må legge press på Chiles regjering for å stoppe voldsmisbruken og sikre befolkningen grunnleggende demokratiske menneskerettigheter.
Kilde:
Deuche Welle, 24.10.19: Asciende a 18 la cifra de muertos durante las protestas en Chile